Har vi blitt bløffet om kolesterol?

malcolm_kendrick_m.jpg

Tradisjonell medisinsk viten om kolesterol og bruken av statiner (kolesterolsenkende medisin) blir nå satt på prøve av et lite, men økende antall akademikere innen medisin. Blant dem er Dr. Malcolm Kendrick som har vært allmennpraktiserende lege gjennom 25 år. Han har også jobbet for European Society of Cardiology, og skriver for ledende medisinske tidsskrifter.

Når det gjelder forestillingen om forebygging og bekjempelse av hjertesykdom, har vi kjøpt katta i sekken. Og ikke bare en kattunge. Faktisk mer som en fullvoksen blåhval. Vi har alle blitt lurt.

Dersom du har økt risiko for hjertesykdom, er det vanlige medisinske rådet å ta kolesterolsenkende medisiner for å redusere sjansen for å få et hjerteinfarkt. Det er jo som vi alle vet kolesterolet som dreper deg. Mange er allerede av den overbevisning at de bør ta statiner resten av livet. Nesten alle er enige om nødvendigheten av å senke kolesterolnivået ditt. NHS (National Health Service) bruker nesten 1 milliard pund årlig på blå resepter, og muligens samme summen på kostnadene ved kolesteroltesting, fastlegebesøk og annet.

Men er det verdt det? I følge en artikkel som blir publisert denne uken i det medisinske tidsskriftet "The Lancet", er svaret sannsynligvis nei. En ledende forsker ved Harvard Medical School har funnet ut at det for kvinner ikke er fordelaktig å ta statiner i det hele tatt, ei heller for menn over 69 som ikke har hatt hjerteinfarkt tidligere. Hvis du er en yngre mann som ikke tidligere er rammet av hjerteinfarkt, kan det være en marginal sjanse for at det kan gagne deg. Av 50 menn som tar medisinene i fem år vil én ha effekt.

Dette er heller ikke det første studiet som anslår at det å bekjempe kolesterol med statiner er en rask utvei. Faktisk er det hundrevis av leger og forskere som enes om at kolesterolhypotesen i seg selv er sludder. Hva deres forskning viser, og det legen din burde fortelle deg, er følgende:

  • Kosthold med høyt fettinntak, mettet eller ikke, har ingen betydning for kolesterolnivået i blodet.
  • kolesterolnivå forårsaker ikke hjertesykdom.
  • Statiner beskytter ikke mot hjertesykdom ved å senke kolesterolet - når de faktisk virker, gjør de det på andre
     måter.
  • Beskyttelsen som statinene gir er så liten at det ikke vil være verdt det for de aller fleste (og for samtlige kvinner).
     Realiteten er den at fordelene har blitt hausset opp til ufattelige dimensjoner.
  • Statiner har mange flere ubehagelige bivirkninger enn det som har blitt innrømmet. Ekspertene på dette området
     burde bli møtt med sunn skepsis, fordi de nærmest på verdensbasis blir betalt store summer av
     medisinprodusentene for å snakke dem høylytt etter munnen.

Så hvordan kan jeg si at mettet fett ikke har noen betydning når alle vet hvor farlig det er? Kan alle disse millionene som har puttet skinnfri kylling og yoghurt med 1 prosent fett i handlevognen i virkeligheten ha kastet bort tiden?

Ekspertene er så opptatt av å få deg til å konsumere mindre fett og mer statiner, at du aldri har blitt advart mot selvmotsigelsene og de manglende bevisene bak kolesterolsvindelen. Når det gjelder å beskytte hjertet, viser mange store studier faktisk at det ikke vil utgjøre noen forskjell å kutte ned på inntaket av mettet fett. Mer sannsynlig vil det heller gjøre skade.

Hvordan har det seg at fett og kolesterol har fått så dårlig omdømme? Det hele begynte for rundt 100 år siden, da en forsker fant ut at det å fore kaniner(vegetarianere) med en kjøttdiett bestående av høyt kolesterol tettet til årene deres. Det tok av på femtitallet med syv-landsstudien utført av Ancel Keys, som viste at jo høyere mettet fettinntak i et land, desto høyere kolesterolnivå og høyere forekomst av hjertesykdommer. Blant landene han valgte var: Italia, Hellas, USA og Nederland. Men hvorfor akkurat disse?

Nylig foretok jeg min egen 14- lands studie hvor jeg brukte tall fra World Health Organisation, og oppdaget det motsatte. Landene med høyest mettet fettinntak (Østerrike, Frankrike, Finland og Belgia) hadde minst dødelighet som følge av hjertesykdom, mens de med lavest fettinntak (Georgia, Ukraina og Kroatia) hadde flest dødsfall forårsaket av hjertesykdom. I tillegg til dette kommer den hittil største utprøvingen av kostholdsmodifikasjon. Den som satte 50 millioner mennesker på en diett med lavt mettet fettinntak i 14 år. Pølser, egg, ost, bacon og melk ble kuttet ned på. Frukt og fisk derimot, kunne man spise så mye man ville av. Jeg sikter til rasjoneringen i England under og etter 2. verdenskrig. I løpet av den tiden ble tilfellene av dødsfall som følge av hjertesykdom mer enn doblet. Enda mer forbasket var det som skjedde i 1988. Det amerikanske helsedepartementet bestemte at alle beviser som kunne knytte mettet fett til hjertesykdom skulle samles, og på den måten tie alle motstandere i hjel.

Elleve år senere ble prosjektet likevel lagt dødt. Skrivet som kunngjorde dette, konstaterte at departementet "… ikke fullstendig hadde forutsett omfanget av ytterligere ekspertise og personell som det var behov for". Etter elleve år, trengte de virkelig ytterligere ekspertise og personell? Hva hadde de brukt tiden til? Hadde de funnet så mye som spor av bevis, ville du ikke hørt om annet.

Betydelige forsøk siden den gang har heller ikke vært noen suksess. En studie omfattet nesten 30 000 middelaldrende menn og kvinner i Sverige, og fulgte dem i seks år. Og konklusjonen? "Det ble ikke påvist noen forbindelse mellom mettet fett og hjerte-karsykdommer hos menn. For kvinnene var antall dødsfall forårsaket av hjerte-karsykdommer gått ned ved økt mettet fettinntak." (Med andre ord: Jo mer mettet fett, desto mindre sjanse for å dø av hjertesykdom.)

Enda sterkere bevis for fordelene ved mer fett og kolesterol i kostholdet kommer fra Japan. Mellom 1958 og 1999 doblet japanerne proteininntaket, spiste 400 prosent mer fett, og kolesterolnivået økte med 20 prosent. Falt de som fluer? Nei. Antallet slagtilfeller som hadde vært det høyeste i verden, var sju ganger lavere, mens dødsfall forårsaket av hjerteinfarkt som i utgangspunktet var lavt, sank med 50 prosent.

Det er litt av et paradoks, er det ikke? Det er et av problemene ved dietthypoteser, de inneholder en hel del paradokser.

Det mest kjente er det franske paradokset. De spiser mer mettet fett enn vi gjør i England, de røyker mer, trener mindre, og har det samme kolesterol/LDL-nivået. De har også gjennomsnittlig samme blodtrykk, og like mange tilfeller av overvekt. Og vet du hva? De har bare en fjerdedel av hjertetilfellene som vi har. Den offisielle forklaringen er at franskmennene er beskyttet mot hjertesykdom fordi de drikker mye rødvin, spiser hvitløk, og kokte grønnsaker. Det foreligger imidlertid ingen bevis for at noen av disse tre faktorene faktisk beskytter. Ingen. Med bevis mener jeg en randomisert, kontrollert studie.

Hver gang en befolkning som belyses ikke passer inn i mettet fett/kolesterolhypotesen, som f. eks. masaiene som lever av blod og melk og som ikke har noen forekomst av hjertesykdom, eller inuittene som før seg på spekk og som kun har svært få tilfeller av hjertesykdom, blir det alltid funnet en forklaring.

En forskningartikkel utgitt for over 20 år siden, fant 246 faktorer som kunne beskytte mot hjertesykdom eller fremme forekomsten. Nå må det være mer enn tusen. Jo mer man leter, desto tydeligere blir det at kolesterolhypotesen er et uangripelig monster. Den er i en konstant tilpasningsprosess for å omfatte alle motstridende data uten å kollapse og gå ut på dato. Men man trenger ikke se til utlandet for å finne paradoksene. Det aller største finner vi her hjemme. Det er cirka 300 prosent mindre sjanse for at kvinner skal bli rammet av hjertesykdom enn menn, selv om de jevnt over har høyere kolesterolnivå.

I årevis var det en ad hoc hypotese som forklarte denne tydelige motsigelsen. Kvinner beskyttes av kvinnelige kjønnshormoner. Det har faktisk aldri blitt gjort noen studier som viser at disse hormonene beskytter mot hjertesykdom hos mennesker. Men i løpet av nitti-tallet har millioner av kvinner fått skrevet ut HRT (hormonerstatningsbehandling) for å avverge hjertesykdom. Da kom HERS-forsøket på banen for å teste forestillingen. Forsøket viste at HRT økte risikoen for hjertesykdom.

Så hva gjør man? Det offisielle rådet er å sette kvinnene på statiner som senker kolesterolnivået til under 5.0 mmol. Men, som "The Lancet" artikkelen vektlegger, har ikke kvinner noe utbytte av statiner. Utsagnet "Statiner redder ikke kvinners liv", burde henges opp på samtlige legekontor. Det er ikke bare svært bortkastet å gi statiner til kvinner og menn som aldri får noe utbytte av det, de risikerer i tillegg helt unødvendige bivirkninger. Blant annet muskelsvekkelse (myopati), mentale og neurologiske problemer som alvorlige forstyrrelser og hukommelsestap. Hvor vanlige er bivirkningene? Svært sjeldne, sier eksperter, men et eksperiment fant at 90 prosent av pasienter på statiner klagde over bivirkninger, halvparten av disse på alvorlige bivirkninger.

Sist i forrige uke viste en studie en sammenheng mellom lavt LDL-kolesterol og utvikling av Parkinson. Statiner er laget med den hensikt å senke LDL- verdien. I all antikolesterol-propagandaen, er det lett å glemme at kolesterol er avgjørende for at kroppen vår skal fungere.

Hvordan har det seg at eggeplommen er full av kolesterol? Fordi det skal mye kolesterol til for å skape en sunn kylling. Det skal også en hel del til for å skape et menneske, og bevare en sunn kropp. Faktisk er kolesterol så livsviktig at nesten alle celler kan produsere det. En av leverens nøkkelfunksjoner er å danne kolesterol. Kolesterol er livsviktig for at hjernen fungerer som den skal, og er selve byggestenen for de fleste kjønnshormoner. Så det skulle ikke være en overraskelse at det å senke kolesterolnivået kan øke dødeligheten. Kvinner med et kolesterolnivå på fem, eller til og med seks, har mindre risiko for å dø enn de med et nivå under fire.

"The Lancet" rapporterte at ingen over 69 år ville ha noe nytteverdi av statiner, ikke engang menn. Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden. Framingham-studien fra USA fant ut at for de menneskene som hadde synkende kolesterolnivåer, økte risikoen for å dø av hjertesykdom for hvert mg/dl. Studien fra 1948 saumfarte hele Framinghams (i nærheten av Boston) befolkning for faktorer som kunne relateres til hjertesykdom, og fulgte dem opp for å se hvordan det utviklet seg. Studien pågår ennå, noe som gjør den til den lengste og mest siterte studien innen hjertesykdomsforskning.

En massiv studie tok spesifikt for seg kolesterolnivåer og dødelighet blant eldre mennesker på Honolulu, og stod på trykk i "The Lancet". Studien fant ut at dødsrisikoen økte hvis man hadde lav kolesterolkonsentrasjon over lengre tid. Dette kan være fordi kolesterol er nødvendig for å bekjempe infeksjoner. Det kan også finnes flere årsaker, men mange andre studier har kommet frem til akkurat det samme.

Lavt kolesterolnivå øker risikoen betraktelig for å dø tidligere. Så kolesterolhypotesen ser omtrent slik ut:

Det foreligger ingen bevis for at mettet fett er skadelig. Det finnes mange "paradokser" hvor land med høyt kolesterolinntak ikke har høyere dødelighet som følge av hjertesykdom. Men et mer grunnleggende problem er dette: Teorien påstår at fett og kolesterol gjør ting med kroppen som rett og slett ikke gir mening. For det første, mettet fett og kolesterol blir omtalt som noe som henger nøye sammen. En lett diett senker kolesterolet, en fet diett øker det. Hva som aldri blir forklart, er hvordan dette fungerer. Det er ikke spesielt overraskende, for mettet fett øker ikke kolesterolet. Det finnes ingen biokjemisk forbindelse mellom de to substansene, noe som kan forklare alle de negative funnene. Det er sant at mat som inneholder kolesterol også viser en tendens til å inneholde mettet fett., men det er fordi begge deler som regel stammer fra dyr.

"The Lancet" rapporterte at ingen over 69 år ville ha noe nytteverdi av statiner, ikke engang menn. Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden. Framingham-studien fra USA fant ut at for de menneskene som hadde synkende kolesterolnivåer, økte risikoen for å dø av hjertesykdom for hvert mg/dl. Studien fra 1948 saumfarte hele Framinghams (i nærheten av Boston) befolkning for faktorer som kunne relateres til hjertesykdom, og fulgte dem opp for å se hvordan det utviklet seg. Studien pågår ennå, noe som gjør den til den lengste og mest siterte studien innen hjertesykdomsforskning.

En massiv studie tok spesifikt for seg kolesterolnivåer og dødelighet blant eldre mennesker på Honolulu, og stod på trykk i "The Lancet". Studien fant ut at dødsrisikoen økte hvis man hadde lav kolesterolkonsentrasjon over lengre tid. Dette kan være fordi kolesterol er nødvendig for å bekjempe infeksjoner. Det kan også finnes flere årsaker, men mange andre studier har kommet frem til akkurat det samme.

Lavt kolesterolnivå øker risikoen betraktelig for å dø tidligere. Så kolesterolhypotesen ser omtrent slik ut:

Det foreligger ingen bevis for at mettet fett er skadelig. Det finnes mange "paradokser" hvor land med høyt kolesterolinntak ikke har høyere dødelighet som følge av hjertesykdom. Men et mer grunnleggende problem er dette: Teorien påstår at fett og kolesterol gjør ting med kroppen som rett og slett ikke gir mening. For det første, mettet fett og kolesterol blir omtalt som noe som henger nøye sammen. En lett diett senker kolesterolet, en fet diett øker det. Hva som aldri blir forklart, er hvordan dette fungerer. Det er ikke spesielt overraskende, for mettet fett øker ikke kolesterolet. Det finnes ingen biokjemisk forbindelse mellom de to substansene, noe som kan forklare alle de negative funnene. Det er sant at mat som inneholder kolesterol også viser en tendens til å inneholde mettet fett., men det er fordi begge deler som regel stammer fra dyr.

  • Utdrag fra "The Great Cholesterol Con" av Malcolm Kendrick, utgitt av John Blake 29. Januar.

DET STORE KOLESTEROLBEDRAGET
Malcom Kendrick

Jaime PanoComment